barnevern

Trenger du hjelp i sak mot barneverntjenesten? Barnevernet kan bli involvert etter bekymringsmeldinger fra politi, helsestasjon, skole eller barnehage. Det er ikke nødvendigvis slik at de forhold det er meldt om viser seg å gi grunn til bekymring etter nærmere undersøkelser. Imidlertid er det etablert et system der ulike instanser er forpliktet til å melde fra hvis det foreligger opplysninger som tilsier at det kan være grunnlag for å anta at det er vesentlige mangler ved omsorgen i hjemmet.

Hver kommune er representert med en barneverntjeneste. Barneverntjenesten skal etter formålet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Den skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid. Dette innebærer også tvangsinngrep der barn plasseres utenfor hjemmet. Dessverre er barneverntjenestenes inngrep ofte overilte. Akuttplasseringer som viser seg unødvendige, vil oftes være skadelige for de barn som gjennomlever dette. Barn blir traumatisert av brudd med sine biologiske foreldre. Barnets beste er hva barneverntjenesten skal arbeide ut i fra, men det er ikke alltid slik det ser ut. I jakten på å finne mangler ved foreldrenes omsorg synes dette ofte å bli glemt.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for hjelpetiltak eller tvangsinngrep, har barneverntjenesten ikke bare en rett men også en plikt til snarest å undersøke forholdet. Foreldre bør derfor i utgangspunktet bidra til at en undersøkelse blir gjennomført. Det er lite hensiktsmessig å stille seg avvisende til denne idet undersøkelsen likevel vil gå sin gang uavhengig av foreldrenes medvirkning dersom barnevernet mener dette er viktig.

Etter at barneverntjenesten har åpnet undersøkelsessak skal imidlertid undersøkelsen gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Som hovedregel skal en undersøkelsessak avsluttes etter 3 måneder. I særlige tilfeller kan den utvides med ytterligere 3 måneder. I mange tilfeller ser man at barneverntjenestene utvider undersøkelsestiden uten at det aktuelle vilkåret synes oppfylt. Dette er det erfaringsmessig lite å gjøre med til tross for at vedtak om utvidelse av undersøkelsestiden kan påklages til Fylkesmannen.

Dersom barneverntjenesten er av den oppfatning at omsorgsforholdene i hjemmet er klart uholdbare og ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak, vil det oftest bli forberedt sak om omsorgsovertagelse. Saken skal da oversendes til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, et domstollignende organ. Hvis barneverntjenesten får medhold i kravet om omsorgsovertagelse overtar den formelt omsorgen for barnet, som oftest ved plassering i fosterhjem. Det skal da også fastsettes en samværsordning mellom barnet og foreldrene.

Det vil ofte være stor uenighet knyttet til spørsmålet om hvorvidt hjelpetiltak er tilstrekkelig utprøvet eller ikke og om den daglige omsorgen i hjemmet er så dårlig at omsorgen kan fratas foreldrene. Gode forslag om aktuelle hjelpetiltak vil kunne avverge tvangsinngrep. Dette har advokat Luther erfaring med fra flere saker og møter med barneverntjenestene. Tilsvarende vil det være vanskelig å bli enige om en samværsordning som gir nok tid mellom barn og foreldre. Etter lovendring kan det nå innvilges fri rettshjelp til advokatbistand allerede fra det tidspunkt barneverntjenesten har gitt tilkjenne at den vil legge opp sak om omsorgsovertagelse eller har fattet vedtak om akuttplassering. Dersom saken ikke blir trukket skal sak om tvangsvedtak behandles i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Her gis det fri sakførsel til å prosedere saken på vegne av den private part. Fri rettshjelp i barnevernsaker gis uten behovsprøving. Dette innebærer at rettshjelp innvilges uavhengig av inntekts og formuesforhold.

De senere år har barneverntjenestene gjennomgående innstilt på mindre samvær enn tidligere. Over tid er det mitt inntrykk at det gjennomgående også blir utmålt mindre samvær i Fylkesnemnder og domstoler enn tilfelle var for ca 10 år siden. Relasjonen barn - biologiske foreldre vil lide under dette. I tilfelle av tilbakeføring av omsorgen vil barn profitere på en best mulig tilknytning til foreldrene. Det er derfor lite heldig at det i mange saker kun utmåles 2 - 4 samvær pr år. Slaget vil derfor ofte stå ved spørsmålet om hvor langvarig plassering man må se for seg ved omsorgsovertagelse av barn. Hvis Fylkesnemnda eller tingretten blir overbevist om at det ikke med sikkerhet kan sies å bli en langvarig plassering, vil det i samsvar med plasseringens formål kunne gis mer omfattende samvær.

Advokat Bent Luther arbeider som advokat i Drammen med barnerett som spesialfelt. Han har lang erfaring med bistand i barnevernsaker og har oppnådd mange gode resultater for fylkesnemnder og domstoler. Han var i perioden 2002 - 2003 juridisk rådgiver i barne og familieetaten i Oslo kommune. Blant annet derfor har han god kunnskap om hvordan barnevernet arbeider i sakene. Som advokat har han gjennom en årrekke bistått i uttallige møter med ulike barnevernkontorer og i såkalte forhandlingsmøter i Fylkesnemnder og domstoler.

Ta kontakt for juridisk bistand så tidlig som mulig så vil jeg gi råd om hvordan man best forholder seg til barneverntjenesten og den aktuelle sak.